 Treningsstevner - Finnes det?
Innlegg i Reglementshjørnet i Hestesport. Gjengitt med tillatelse fra Hestesport
og Torunn Knævelsrud, leder TKr.
Den senere tid har
det igjen dukket opp annonser om såkalte ”banetreninger” med form som et stevne.
I den forbindelse vil vi gjøre oppmerksom på følgende formuleringer i
KR I.
§ 121.4
Definisjon av stevnearrangør: klubb, krets eller forbund alene eller i
forpliktende samarbeid er ansvarlig for arrangement av stevner etter
reglementet.
§ 121.14
Definisjon av
proposisjon: Invitasjon til, og beskrivelse av et stevne….
§121.15
Definisjon av anmeldende klubb: den klubben rytteren representerer.
Klubben har ansvar overfor NRYF og arrangør for at rytteren/ekvipasjen er
berettiget start i de angitte klasser.
§ 130.1.b
Rytter som er medlem av en klubb tilsluttet NRYF, kan ikke delta i
ridekonkurranse i Norge arrangert av organisasjon som ikke er medlem av NRYF.
Rideskoleelever kan allikevel delta i interne konkurranser arrangert av
rideskolen for egne elever på rideskolens hester.
Hva er et stevne
Alle typer stevner er definert i
KR I § 140.
Begrepet
”Treningsstevne” finnes ikke. Dersom forholdene rundt en
”banetrening” er de
samme som dem som kjennetegner er stevne, må ”banetreningen” etter KR defineres
som et stevne. Resultatlister, sløyfer, premier og startavgifter er eksempler
på slike forhold.
Alle arrangører av stevner der
NRYFs medlemmer deltar, må i hht KR I være organisasjoner (for eksempel
rideklubber) som er medlem av NRYF. Ved alle typer stevner under NRYF må KR
etterleves. For NRYF er dette to svært viktig punkter, av flere grunner: For det
første skal bestemmelsen sikre at medlemmene slutter opp om den aktiviteten som
foregår i NRYFs regi, og ikke støtte alternative aktiviteter i konkurranse med
NRYF. For det andre skal KR sikre like og rettferdige konkurranseforhold, god
sikkerhet og god hestevelferd.
Dersom arrangøren av
”banetreningen” ikke er en organisasjon med medlemskap i NRYF, kan deltagende
ryttere som er medlemmer av klubb tilsluttet NRYF, ilegges sanksjon.
Hvordan arrangere et stevne
Det er ofte ikke så mye som skal til for å gjøre en
”banetrening” om til et stevne. En viktig forutsetning er at ansvarlig arrangør
må være en klubb som er medlem av NRYF. Stevnet må dessuten være beskrevet i
godkjente proposisjoner. Bestemmelsene om proposisjoner finnes i KR I § 142.
Proposisjonene til L- og E-stevner skal godkjennes av NRYF sentralt, til
D-stevner og utvidete klubbstevner av rytterkretsen. For voltige, distanse og
kjøring godkjennes alle proposisjoner av NRYF sentralt. Interne klubbstevner er
imidlertid klubbene selv ansvarlige for. Det bør ikke være vanskelig å oppfylle
kravene til et internt klubbstevne eller tilfredsstille betingelsene for å få
godkjent et utvidet klubbstevne.
”Banetrening” er OK
Dette innebærer ikke at det er forbudt å tilrettelegge for
banetrening eller programridning i privat regi. Det er tvert imot flott å gi
rytterne en viss ballast før de reiser ut på konkurranser – derfor er
banetrening og programridning viktig og nyttig. Men slik trening bør skje i regi
av eller samarbeid med en trener og under sikre forhold, uten å være forkledd
som ”stevner”. Uten å kjempe om premier, uten å slåss mot klokka, men med en
kyndig person som kan hjelpe og veilede. Det er en fordel å bruke godkjent
banebygger og dommer, og programridning har kanskje ikke så stor verdi uten en
autorisert dressurdommer. Det er selvfølgelig greit å ta en avgift for å dekke
baneleie og betaling av treneren, banebyggeren og dommeren, forutsatt at dette
ikke betegnes som ”startavgift”.
Rideskolestevner
Rideskolestevner som kun er åpne for rideskolens elever, og
der deltakerne rir på rideskolens hester, regnes som interne arrangementer som
ikke kommer i strid med bestemmelsen i § 130.1.b. Slike stevner betraktes ikke
som en konkurrent til NRYFs aktivitet, og
elever som er medlem av NRYF, kan delta i slike stevner
arrangert av en rideskole som ikke er medlem av NRYF
Hermed ønsker jeg lykke til med treningen, med
stevnearrangementene og med all aktivitet ved rideskolene.
Med vennlig hilsen
Torunn Knævelsrud
Leder Teknisk komité reglement
Svar på leserbrev
På bakgrunn av mitt innlegg i forrige utgave av
Reglementshjørnet karakteriserer Kathrine Løken Kragerøe NRYFs regelverk som
selvhøytidelig, lite inkluderende, rigid og vanskelig å forstå med svært liten
åpning for alternativ gjennomføring av stevner og stevnetrening. Hun har også
vanskelig for å forstå forbundets iver etter å håndheve regelverket, og
beskriver et uhøytidelig stevne på sin stall, som kun er åpent for spesielt
inviterte personer. Jeg vil gjerne få gi noen kommentarer til innlegget.
Rigid og vanskelig regelverk
Det er selvfølgelig mye i NRYFs reglement som kan oppleves
som vanskelig første gangen man kommer i kontakt med det. Reglementet er
imidlertid ikke vanskeligere enn at det er fullt mulig å finne frem til det man
trenger for å delta i og arrangere enkle stevner på lavt nivå. Men det
forutsetter selvfølgelig at man gjør seg litt kjent i KR, slik at man vet hva
det handler om og hvor man finner de bestemmelsene man har bruk for. Ordningen
Grønt kort, som bl.a. omfatter et reglementskurs, har til hensikt å gjøre
utøverne tilstrekkelig kjent med reglementet til å kunne etterleve
bestemmelsene.
Arrangement av et stevne
innebærer flere elementer, som bl.a. omfatter nødvendig kunnskap om reglement og
praktiske ferdigheter. Det lærer man selvfølgelige ikke uten å trene. Én viktig
oppgave for en rideklubb må være å gi sitt personell tilstrekkelig opplæring til
å kunne arrangere klubbstevner for sine medlemmer. Klubbstevne er det laveste
nivået, og er nettopp ment å gi både arrangører og deltakere trening ”på
grunnplanet”. Det ville være underlig om ikke denne treningen også skulle
omfatte etterlevelse av reglementet. Det kan bli en ubehagelig overraskelse for
rytterne den dagen de våger seg ut på et utvidet klubbstevne eller et D-stevne
og oppdager at det finnes et reglement de ikke har lært å etterleve.
Trening eller klubbstevne?
Jeg er nesten i tvil om Kathrine L. Kragerøe har lest mitt
innlegg ordentlig når hun oppfatter det slik at aktiviteten hun beskriver er
”forbudt”. Hvis hun med en mer velvillig innstilling leser om igjen avsnittet
”Banetrening” er OK, vi hun fort se at hennes uhøytidelige stevne ligner
svært mye på det jeg omtaler som banetrening og programridning i privat regi.
Men jeg holder fast på at slik trening bør skje i samarbeid med en trener og
under sikre forhold, og uten å være forkledd som ”stevner”.
Jeg har imidlertid vanskelig å
forstå hvorfor den aktiviteten hun beskriver, ikke kan arrangeres som et
klubbstevne og følge NRYFs reglement. Det eneste man må forandre, er å gå vekk
fra ”spesielt inviterte enkeltpersoner” (er forresten en slik bestemmelse særlig
inkluderende?) Dersom man er redd for at ”de flinke” skal dominere
konkurransene, er det bare å gi en formulering i prop’ene som gjør klassene
lukket for andre enn ”debutanter”. Men arrangøren må være en rideklubb
tilsluttet NRYF og deltakerne medlemmer av en rideklubb tilsluttet NRYF, og
stevnet må defineres som ”utvidet klubbstevne” hvis det skal være med deltakere
fra flere enn arrangørklubben.
Et klubbstevne skal selvfølgelig
tas alvorlig, men er ikke mer høytidelig enn det arrangøren legger opp til.
Klubbstevner er beskrevet i KRI Tillegg 3. Her er det gitt flere unntak fra de
generelle kravene, nettopp for å ”legge til rette for rekruttering, og å utdanne
og forberede ryttere, hester, teknisk personell og arrangører” for deltakelse i
høyere stevner. Punkt 6 sier videre at det ”med fordel (kan) legges til rette
for konkurranseformer som kombinerer ferdigheter i flere grener på grunnleggende
nivå, samt alternativer til konkurranseformer der utøverne kan testes i
generelle rideferdigheter og hestekunnskap”. Det pekes på at
clear
round-bedømming og deltagersløyfer bør vektlegges.
Håndheving av regelverket
Det er vanskelig å forstå at NRYF skal kritiseres for å
håndheve sitt eget regelverk. Jeg håper vi kan være enige om at et reglement som
skal sikre like og rettferdige konkurranseforhold, god sikkerhet og god
hestevelferd, er et gode for både utøverne, hestene og sporten, uansett nivå.
Det bør heller ikke være overraskende at NRYF forventer at medlemmene slutter
opp om den aktiviteten som foregår i NRYFs regi, og ikke støtter alternative,
konkurrerende aktiviteter.
Aktiviteter på grunnplan ønskelig
Jeg håper både Kathrine Løken Kragerøe og andre ut fra
dette kan se at NRYF ikke ønsker å hindre, men tvert i mot har som målsetting å
tilrettelegge for ulike aktiviteter på grunnplanet. Rammene for slike
aktiviteter er vide, men må likevel foregå innefor visse gitte grenser, til
beste for rytterne, hestene og sporten.
Med vennlig hilsen
Torunn Knævelsrud
Leder Teknisk komité reglement
Sprangreglement
Dressurreglement
              
| 
